1. Halda fram arbeidet for meir nynorsk i barne- og ungdomsprogram

I 2008 oppnådde vi både å styrkja det politiske presset på NRK om at den systematiske underoppfyllinga av 25 prosent-kravet ikkje er akseptabel, og ei aukande forståing internt i NRK for at dette er eit problem dei må løysa. Utfordringa frametter er å både halda ved like presset i ålmenta og frå politisk hald, samstundes som vi fører vidare det gode samarbeidet med NRK.

Tiltak:

• Halda fram med å ha møte med NRK Super-leiinga
• Knyta kontakar med produsentmiljø i og utanfor NRK for å sjå korleis vi kan stimulera til fleire produksjonar på nynorsk
• Krevja betre stønadsordningar for uavhengige produsentmiljø som vil produsera norskspråklege barnefjernsynsprogram.
• Dela ut masterstipend for arbeid med barnefjernsyn
• Undersøkja stoda for nynorsken i barneprogramma i radiokanalane
• Gå i dialog med aktuelle aktørar for å få meir dubbing på nynorsk
• Etablera kontakt med dei kommersielle barnekanalane

2. Arbeida for meir nynorski etermedia elles

Dei siste åra har Kringkastingingsringen arbeidd særleg med språket i barne- og ungdomsprogram. Dette er eit viktig arbeidsfelt som har gjeve resultat, men det er òg viktig å følgja opp arbeidet i etermedia elles. NRK ligg framleis eit stykke unna 25 prosent-kravet i fleire kanalar, og det er tvilsamt kor mykje ein del av dei konsesjonsbelagte radiokanalane slepper til nynorsk og dialektar. Samstundes er 2009 siste året TV2 er underlagt konsesjon, og det er viktig å syta for at kanalen held oppe den sterke dialektprofilen sin.

Tiltak:

• Markera oss offentleg i ordskiftet når Allmennkringkastingsrapporten kjem
• Ha møte med Kringkastingssjefen om stoda for nynorsk i NRK, og i tillegg til barne- og ungdomsprogram ta opp nynorskbruken i NRK2/3 og teksting.
• Ha møte med TV2

3. Setja fokus på journalistutdanninga

I dag får ikkje alle journaliststudentar tilstrekkeleg utdanning i nynorsk som aktuelt bruksspråk. Slik kan dei bli dei utdanna til å oppfatta bokmål som det normale mediaspråket.

Tiltak:

• Bidra til at det vert skipa til opne møte/seminar/diskusjonar på journalistutdanninga i Oslo om å skrive på nynorsk og bokmål, gjerne i samarbeid med Høgskolen i Oslo og Mediemållaget
• Arbeida politisk andsynes Stortinget og Kunnskapsdepartementet for å få nynorskopplæring sterkare inn i planane for journalistutdanninga.
• Undersøkja språkopplæringa i utdanningane for audio-visuell produksjon

4. Etablera Vinjefondet

I Statsbudsjettet for 2009 er det sett av 0,5 millionar til førebuingar av Vinjefondet. Dersom fondet skal verta etablert, er det viktig at det i år kjem gode tiltak på bordet fondet kan nyttast til.

Tiltak:

• Saman med Noregs Mållag og Mediemållaget skal Kringkastingsringen ta kontakt med relevante fagmiljø for å meisla ut ei god tiltakspakke.

5. Laga ein strategi for det nye mediebiletet

Kringkastingsringen har tradisjonelt arbeidd opp mot allmennkringkastarar som er underlagte konsesjon. Det er viktig å markera oss sterkt innanfor dette segmentet av etermedia, men samstundes må vi i større grad ta inn over oss at det tradisjonelle mediabiletet har endra seg. «Konsesjonsfrie» TV-kanalar utgjer ein stadig større del av mediekvardagen, og det same gjer mylderet av nettaviser, som i stadig større grad vert «multimediale» og nyttar ljod og bilete. Sams for desse er at vi manglar dei politiske verkemidla vi har nytta for å få meir nynorsk inn i NRK og TV2.

Tiltak:

• Styret skal i arbeidsåret laga ein strategi for å få inn nynorsk og dialekt i nettaviser og ikkje-regulerte, norskspråklege etermedia.

6. Markera Kringkastingsringen som ein mediemålpolitisk aktør

Det er viktig å markera at Kringkastingsringen er ein organisasjon som set målpolitikk i media på dagsorden, og at vi er ein ressurs på det feltet.

Tiltak:

• Dela ut eit generelt masterstipend til studentar som vil skriva om nynorsk i media
• Skipa til minst eit seminar på Dei nynorske mediedagane
• Dela ut Kringkastingsprisen 2009
• Delta i det mediepolitiske ordskiftet gjennom presseutspel og lesarbrev ein gong i månaden.

7. Styrkja organisasjonen

Den viktigaste ressursen Kringkastingsringen har, er medlemmene våre. Dei gjev oss både tyngd som interessseorganisasjon og økonomiske ressursar til å driva det utetterretta arbeidet vårt. Difor er det viktig å rekruttera nye medlemer og auka medlemstalet i 2009.

Tiltak:

• Ha vervekampanje våren 2009
• Gje ut 3 nummer av Kringom
• Arbeida for søkja prosjektstøtte til arbeid vi allereie driv
• Undersøkja kva finansieringsordningar som finst gjennom Folkekulturforbundet